Gästblogg: Sveinung berättar om sina upplevelser över Atlanten.

Hei, jeg heter Sveinung og Eva er min söster, Joakim er da svoger. Jeg ble fasinert av prosjektet Seiling Amiga allerede på starten og hadde mye moro med å höre hvordan prosjektet utviklet seg. Selv har jeg ingen erfaring med seiling og det meste av det jeg har värt på sjöen er i en robåt eller Rana 17 type båter, altså ikke så mye. Har värt ute for hardt vär på Norskekysten med hurtigbåt og lokalbåter, men da for relativt korte turer, 1 – 3 timer eller så. Så da Eva inviterte til å väre med på en del av seilasen med Amiga, var jeg ikke helt klar for det kan en si. Men tanken bet seg fast og etter hvert ble det ikke så dumt å gjöre det heller, hvor mange har krysset noen store hav i en seilbåt? Ikke mange jeg kjente. Når familie og venner stöttet opp om turen, så var det å be om fri fra jobb. Det gikk gjennom og, hva var da hindringene? Ingen andre enn mitt eget hode. Alt passet perfekt slik at jeg kunne väre med på strekningen fra Las Palmas, Gran Kanaria via Mindelo, Kapp Verde till Blue Lagoon, Saint Vincent i Karibien.

Jeg må si Eva og Joakim er modige. De legger ett temmelig vanlig liv bak seg og skal seile i flere år fremover på de store hav. Ja, vet det er nesten mer tid i havner enn til sjös, men noen strekninger tar likevel ca. 45 dögn å krysse, hvis det går bra. Så er det enda mer mot som skal til for å invitere en som nesten ingenting vet om seiling på en lang strekning. Det er ikke sikkert at jeg taklet livet om bord på en 39 fot Gekko, som ikke er av nyeste slaget, men som har värt en tur rundt jorda tidligere. Amiga skal seile til St. Vincent sammen med flere andre seilbåter. De kaller seg Viking Explorer og fölger en rute som mange andre har seilt. De holder sammen i havn og hjelper hverandre. Vel jeg mönstret på sånn sakte i Las Palmas de förste dagene av det nye året (hadde leid leilighet over jul) og flyttet inn i Amiga 4 januar. Avreise var satt den 5. så i 11 tiden ble det kastet loss og vi gikk for motor ut av havnen, men så vidt utfor moloen var det slutt på kosen. Nå var det tid for en riktig bratt lärekurve, matrosen skulle läres opp: heise seil, ja de heter mye forskjellig fokk, genua, genaker og spinaker og stormseil av forskjellig type bare for å nevne noen. Så skulle han stå til rors og före skuta på trygg måte frem over havet, seile med bölgene og ikke komme på tvers av dem, seile med vinden platt lens (rett i ryggen), lens og rom slör (på siden bakfra). Skulle noe skje var det viktig å tömme seilene for vind og ikke fylle de for da kunne vi kapseise (velte båten). Joda det var noen förste travle dager og nye rutiner skulle arbeides inn. Det å gå på toaletten når båten ruller 30 – 40 grader hver vei er ikke noe du kan trene på land for å si det slik. Det er ikke mye som ikke svirrer frem og tilbake etter bölger og vind sitt forgodtbefinnende. Sette sjöbein lärte jeg ikke förste dagen i Amiga og da det ble liten kuling det meste av strekningen til Kapp Verde sier det seg selv at det ble noen blåmerker her og der. Särlig ene skinka så ut som det hadde kommet mye blåmugg i den. Ja som nevnt ble det mye bölger allerede andre dagen, og da fikk jeg lyst å mate krabbene med litt dårlig fordöyd frokost/lunsj. Eva var raskt ute med å sette på en plasterlapp mot sjösyke og den fungert godt for jeg har heldigvis ikke kjent noe til sjösyke etter det. Turen til Kapp Verde ble veldig moro når jeg begynte å få kontroll på kropp og hvordan Amiga fungerer. Joakim og ego var på samme vakt slik at han kunne läre meg mest mulig og forklare hvordan ting fungerte. Etter noen dager tror jeg nesten han sov noen minutter på vakt. Det tok jeg som at noe gjorde jeg rett og det gav litt mer selvtillit slik at jeg kunne läre enda mer og teste ut hvordan Amiga oppförte seg hvis jeg svingte slik eller slik og hvor mye seilene betydde for hvordan hun gikk i vannet. Jeg lärte å balansere seilene nesten så du ikke trengte å styre henne. Joda det var lett å si men når jeg skulle gjöre det var det noe helt annet som ble resultatet. Her er det mye å läre ennå, og til nå har vi for det meste hatt vinden i ryggen.

Turen til Mindelo i Kapp Verde gikk fint, for å si det slik. Vi kom in på söndag morgen og fikk höre at det var bare å ta det med ro, for mandag var det helligdag der. Mandagen var vi på utflukt til fots og så på byen vi var kommet til. Virket som en rolig havneby med sin egenart, men som også var plaget av litt fattigdom og narkotika, eller var det bare vi som havnet akkurat der de fra hele Kapp Verde holdt til? Tirsdag var det innsjekk hos myndighetene og tid for å handle og sette i stand ting som hadde röket underveis.

Dagene gikk med sosialt samvär og kaffe hos flere av Viking Explorer båter. Fikk ekstra kontakt med Chansen fra Melöy og Lucky Star fra Gävle. Kjempetrivelige folk på begge båtene som vi fikk god kontakt med, på en gang. De andre som man traff i havnen var alle trivelige og åpne så det var riktig hyggelig å väre der. Men vi hadde ett mål i sikte og jeg hadde mest lyst å dra ut å seile mer. Det var planlagt avgang på fredag 17. Vi kastet loss ca kl. 11 og bega oss ut på strekket til St. Vincent. Fikk grei vind og nå skulle jeg ha egne vakter. Vi gikk 3 timer på og skulle ha ett 6 timers frivakt på natt. Det ble satt opp slik att Joakim og ego gikk tre 3 timers vakter og Eva to, i tillegg skulle Eva lage middag. Hun er en liten hönemor som passer på oss. De förste dagene gikk til å komme inn i rutinene igjen, ja jeg glemmer fort når de ikke fölges i havn. Denne strekket ble mye roligere både når det gjelder vind og bölger.

De förste dagene seilte vi sörvest fordi det er mer stabil vind der nede, det gikk ikke spesielt fort fremover, men dagene gikk fort. Vi fisket og fikk mange napp men bare to som kom over rekka. Först en tunfisk på ca 4 kg. Den var göy å få ombord. Nå er det ingen av oss som har slöyd en tuna för så vi gjorde kort prosess: bort med hode og spore så ut med innmat, resten ble skåret i passe skiver for steking. 3 gode middager ble det. Fisk to som kom over rekka var en nålefisk av ett eller annet slag. 60-70 cm lang og 3-4 cm höy, så ikke matpotensiale i den nei. Så fikk vi flere napp der vi fikk fisken inn på under 30 meter og så hva det var för de kom seg av kroken. En seilfisk som vi anslår til 2 meter lang og som vi i ettertid var vi litt glad for å ikke ta ombord. Den var stooor i forhold til sittebrönnen i Amiga. Tre ganger har vi hatt Gullmakrell på og nesten greid å få de ombord, men de har en egen evne til å hoppe opp av vannet og stupe ned slik at kroken lösner. Vi jobber med å finne ut hvordan vi skal få de til å sitte bedre fast på kroken. Vi har også hatt flere napp, der det ikke har blitt fast fisk.

Par dager för vi ankom St. Vincent hugg det til igen, störrrrrrrre seilfisk som ikke ville ha noe med oss å gjöre. Spratt opp ett par ganger for å vise seg frem og så stakk den bare sin vei. Joakim satte på maks brems hva lina skulle tåle og den satte farten opp enda mer. Nå var det bare ett höyt hvin fra snella og av 750 meter line var det ikke mye igjen. Jeg foreslo da att han måtte sette på mer brems og det gjorde han, nest siste hakk ble nådd (tre over hva lina skulle tåle) og ingen reaksjon som tilsa at det ble mindre fart på fisken i andre enden. Så gav lina etter og vi satt der og lurte på hvor stor var egentlig den fisken. Etterpå prövde vi å dra line ut med bremsen på det nivå den hadde på slutten og jeg anslår at jeg dro ca. 75 kg når jeg klarte å dra ut line. Eva greide ikke å dra ut line. Skulle nesten tro det var fiskebåt jeg var på, for det ble mye snakk om fisk til tider.

Av skip og båter har det stadig värt noen i sikte, nesten hver dag. Fiskebåt med noen kilometer lang drivline eller drivgarn, tom tanker mot Venezuela og flere lasteskip med kontainere til og fra USA. Vi har kontakt med noen seilbåter som er med på Viking Explorer, og de er ikke så altfor langt unna, og så har vi sett noen seilere som vi ikke har hatt kontakt med. En franskmann, en nordmann og en ukjent.

Siste biten av seilasen dro vi sör for Barbados og så litt mer nordover i en nydelig slör med 7 knop i timen mot Blue Lagoon Marina på sydspissen av St. Vincent. Vi ankom her på 4. februar 2020 ca kl. 14.00 og ble tatt vel imot av Mike som loste (20 EC$) oss inn en trang åpning i revet utfor havnen. Ved piren ble vi önsket velkommen av marinaen og Viking Explorer sine folk og fikk en lokal variant av rom og juice servert. Drinken var god og sterk, og siden det er lenge siden vi hadde smakt alkohol gikk den rett i hode på oss 😊. Ble sosialisering resten av den dagen, og på kvelden var det sammenkomst ved marinaen. Vi kjöpte en bötte öl og bestilte hamburgere å spise. Burgerne var gode: rent storfekjött, salat, bacon og ost grillet over kull fra kokosnötter. Nammnam og det lokale ölet var ikke dumt det heller. Pussig nok, litt over kl. 20:15 var det dags for å finne köya. Sliten etter en lang tur over Atlanteren og litt utladning ved å nå land pluss noen öl til maten var det utrolig godt å få lagt seg for å sove. Men noe sitter i våknet kl. 06:10 og skulle på vakt snart, vel det var godt å bare krype opp på dekk og sitte å se soloppgangen og livet starte utfor skutesiden. Noen tok en rask morgendukkert i havet, en båt la ut fra marinaen, Mike var på plass, og noen fregattfugler kjempet om ett par småfisk i havna og noen ansatte i Blue Lagoon kom på jobb. Jobben idag var å vaske båt og klär. Jeg skrubbet og spylte dekket for å fjerne saltet som hadde satt seg på alle overflater. Joakim vasket fall og rep samt fikk noen lokale kontakter, etter lunsj + litt til hoppet han over bord og skrapet skroget i vannlinjen, der det hadde satt seg noen uinviterte gjester. Vi hadde en bra spasertur til närmeste minibank og fikk ut noen lokale penger. I kveld ble det pastasalat med skinke og pesto. Tidlig kveld i dag og. No er billetter hjem bestilt og snart er det på jobb igjen.

Jeg vill rette en stor takk til Kaptein Joakim, Styrmann og Kokk Eva og til S/Y Amiga som har gitt meg en opplevelse for livet.

P.S. Nå må ingen tro at jeg har lärt å seile. Ja litt har jeg lärt, men siden vi har hatt medvind er det mest slör og platt som er drillet. Og det har vi ikke i Norske og Svensk farvann. Nesten så jeg må vurdere å ta en strekning til men da med litt kryss, tvers og jibb 😊 D.S.